Kjemi

Myasthenia gravis

Myasthenia gravis


We are searching data for your request:

Forums and discussions:
Manuals and reference books:
Data from registers:
Wait the end of the search in all databases.
Upon completion, a link will appear to access the found materials.

Kompetanseområde - Medisin, immunologi

Myasthenia gravis ("alvorlig muskelsvakhet") er en autoimmun sykdom der overføringen av stimuli fra nerven til muskelen er svekket. Årsaken til sykdommen er dannelsen av autoantistoffer mot acetylkolinreseptorer.

Læringsenheter der begrepet behandles

Reseptorassosierte sykdommer50 min.

BiokjemiMedisinsk kjemi og biokjemiPatobiokjemi

En rekke sykdommer kan spores tilbake til defekter i reseptorgener. Noen av disse sykdommene presenteres i denne læringsenheten og årsaken til defekten er forklart.

Sykdommer i nervesystemet60 min.

BiokjemiMedisinsk kjemi og biokjemiPatobiokjemi

Viktige representanter for nevrotoksiner, noen ionekanalsykdommer, samt Parkinsons syndrom og Alzheimers sykdom presenteres.


Nikotinisk acetylkolinreseptor

Nikotiniske acetylkolinreseptorer eller Nikotinreseptorer er membranbaserte reseptorer i ulike områder av nervesystemet og den motoriske endeplaten, som binder nevrotransmitteren acetylkolin (ACh) som substrat, men kan også aktiveres av nikotin. Så dette er ligandaktiverte ionekanaler. Stoffer som binder seg til disse reseptorene kalles nikotinisk klassifisert. I motsetning til dette er de muskarine acetylkolinreseptorene membranbundne reseptorer, spesielt de fra det parasympatiske nervesystemet.

Disse reseptorene i krysset mellom nerve og muskel, den nevromuskulære endeplaten, har blitt godt studert. For at en kanal skal åpne, må to ACh-molekyler binde seg til reseptoren. Dette gjør kanalåpningsmekanismen ufølsom for små nevrotransmitterkonsentrasjoner og svært følsom for konsentrasjoner når de oppstår under synaptisk overføring. Når det gjelder myasthenia gravis, blir disse ACh-reseptorene ødelagt av autoimmune prosesser, og forstyrrer derved overføringen av nevronale signaler til muskelen.


Eksperimentell autoimmun myasthenia gravis

eksperimentelle autoimmune myastenia grenvis w, Abbr. EAMG, Eksperimentelt generert, organspesifikk autoimmun sykdom med nevromuskulær impulsoverføring (eksitasjon). Sykdommen utløses ved intrakutan injeksjon av acetylkolinreseptorprotein med komplett Freunds adjuvans. Den postsynaptiske membranen til den motoriske endeplaten blir ødelagt av autoantikker som er rettet mot acetylkolinreseptoren. Immunopatologisk er det nevromuskulære lokaliserte humorale antistoffer, komplementfaktorer (komplement) og makrofager. EAMG fungerer som en eksperimentell modell av myasthenia gravis (myasthenia) og er som dette forårsaket av antistoffer mot acetylkolinreseptoren. Nevroimmunologi.

Leserens mening

Hvis du har kommentarer til innholdet i denne artikkelen, kan du informere redaksjonen på e-post. Vi leser brevet ditt, men ber om forståelse for at vi ikke kan svare alle.

Rolf Sauermost (prosjektleder)
Doris Freudig (redaktør)

Dr. Michael Bonk (assistent)
Dr. Andreas Sendtko (assistent)
Dr. Helmut Genaust (etymologisk prosessering)
Dr. Claudia Gack (redaktør for fototavle)

Hermann Bausch
Dr. Michael Bonk (IT)
Wolfgang Hanns
Laura C. Hartmann (IT)
Professor Dr. Rüdiger Hartmann (IT)
Klaus Hemmann
Manfred Himmler
Rudolf Kempf (IT)
Martin Lay (IT)
Rolf Sauermost (IT)
Dr. Richard Schmid
Hanns Strub
Melanie Waigand-Brauner (IT)

Doris Freudig (redigering og unnfangelse)
Richard Zinken (råd)

Prof. Dr. Arno Bogenrieder (botanikk)
Prof. Dr. Klaus-Günter Collatz (zoologi)
Prof. Dr. Hans Kössel (†) (biokjemi, molekylærbiologi)
Prof. Dr. Uwe Maier (biokjemi, molekylærbiologi)
Prof. Dr. Günther Osche (zoologi)
Prof. Dr. Georg Schön (mikrobiologi)

Anhäuser, Marcus (M.A.)
Arnhem, Dr. Katharina (K.A.)
Becker-Follmann, Dr. Johannes (J.B.-F.)
Bensel, Dr. Joachim (J.Be.)
Bergfeld (†), Dr. Rainer (R.B.)
Berthold, Prof. Dr. Peter (P.B.)
Bogenrieder, Prof. Dr. Arno (A.B.)
Bohrmann, PD Dr. Johannes (J.B.)
Bonk, Dr. Michael (M.B.)
Født, Prof. Dr. Jan (J.Bo.)
Braun, Andreas (A.Br.)
Bürger, Prof. Dr. Renate (R.Bü.)
Cassada, Dr. Randall (R.C.)
Collatz, Prof. Dr. Klaus-Günter (K.-G.C.)
Culmsee, Dr. Carsten (C.C.)
Drews, Dr. Martina (M.D.)
Drossé, Inke (I.D.)
Duel-Pfaff, Dr. Havfrue (N.D.)
Duffner, Dr. Klaus (K.D.)
Eibl-Eibesfeldt, Prof. Dr. Irenaeus (I.E.)
Eisenhaber, Dr. Frank (F.E.)
Emschermann, Dr. Peter (P.E.)
Engelbrecht, Beate (B.E.)
Engeser, PD Dr. Theo (T.E.)
Eurich, Dr. Christian (C.E.)
For alltid, Bettina (B.Ew.)
Fassler, Dr. Peter (P.F.)
Fehrenbach, Dr. Heinz (H.F.)
Fix, Dr. Michael (M.F.)
Flemming, Alexandra (A.F.)
Franzen, Dr. Jens Lorenz (J.F.)
Glad, Doris (D.F.)
Gack, Dr. Claudia (C.G.)
Gallenmüller, Dr. Friederike (F.G.)
Ganter, Sabine (S.G.)
Gärtig, Susanne (S.Gä.)
Gartner, PD Dr. Wolfgang (W.G.)
Gassen, Prof. Dr. Hans-Günter
Geinitz, Christian (Ch.G.)
Genth, Dr. Harald (H.G.)
Briller, Dr. Birgitta (B.G.)
Götting, Prof. Dr. Klaus-Jürgen (K.-J.G.)
Grasser, Dr. habil. Klaus (K.G.)
Semulegryn, Dr. Eike (E.G.)
Grüttner, Dr. Astrid (A.G.)
Häbe, Martina (M.Hä.)
Hook, Prof. Dr. Hermann
Hanser, Dr. Hartwig (H.Ha.)
Harder, Deane Lee (D.Ha.)
Hartmann, Prof. Dr. Rüdiger (R.H.)
Hassenstein, Prof. Dr. Bernhard (B.H.)
Haug-Schnabel, PD Dr. Gabriele (G.H.-S.)
Hemminger, Dr. habil. Hansjörg (H.H.)
Herbstritt, Dr. Lydia (L.H.)
Hobom, Dr. Barbara (B.Ho.)
Hoffrichter, Dr. Odwin (O.H.)
Hohl, Dr. Michael (M.H.)
Hoos, Katrin (K.H.)
Horn, Dagmar (D.H.)
Horn, Prof. Dr. Eberhard (E.H.)
Huber, Christoph (Ch.H.)
Huber, Dr. Gerhard (G.H.)
Huber, Prof. Dr. Robert
Klem, Dr. Agnes M. (A.H.)
Illerhaus, Dr. Jürgen (J.I.)
Illes, Prof. Dr. Peter (P.I.)
Illing, Prof. Dr. Robert-Benjamin (R.B.I.)
Irmer, Juliette (J.Ir.)
Jaekel, Dr. Karsten
Hunter, Dr. Rudolf
Jahn, Dr. Bruk
Jahn, Prof. Dr. Theo (T.J.)
Jendritzky, Prof. Dr. Gerd (G.J.)
Jendrsczok, Dr. Christine (Ch.J.)
Jerecic, Renate (R.J.)
Jordan, Dr. Elke (E.J.)
Bare, Dr. Lothar (L.J.)
Bare, Margit (M.J.)
Kary, Michael (M.K.)
Kaspar, Dr. Robert
Kattmann, Prof. Dr. Ulrich (Storbritannia)
Kindt, Silvan (S.Ki.)
Kirchner, Prof. Dr. Wolfgang (W.K.)
Kirkilionis, Dr. Evelin (E.K.)
Kislinger, Claudia (C.K.)
Klein-Hollerbach, Dr. Richard (R.K.)
Klonk, Dr. Sabine (S.Kl.)
Kluge, Prof. Dr. Friedrich (F.K.)
King, Dr. Susanne (S.Kö.)
Körner, Dr. Helge (H.Kör.)
Kössel (†), Prof. Dr. Hans (H.K.)
Kühnle, Ralph (R.Kü.)
Kiss (†), Prof. Dr. Siegfried (S.K.)
Kyrieleis, Armin (A.K.)
Lahrtz, Stephanie (S.L.)
Lamparski, Prof. Dr. Franz (F.L.)
Landgrave, Dr. Uta (U.L.)
Lange, Prof. Dr. Herbert (H.L.)
Lange, Jörg
Langer, Dr. Bernd (B.La.)
Larbolette, Dr. Oliver (O.L.)
Laurien-Kehnen, Dr. Claudia (C.L.)
Lay, Dr. Martin (M.L.)
Lechner-Ssymank, Brigitte (B.Le.)
Leinberger, Annette (A.L.)
Leven, prof. Franz-Josef (F.J.L.)
Liedvogel, Prof. Dr. Bodo (B.L.)
Littke, Dr. habil. Walter (W.L.)
Loher, Prof. Dr. Werner (W.Lo.)
Lützenkirchen, Dr. Günter (G.L.)
Mack, Dr. Frank (F.M.)
Mahner, Dr. Martin (M.Ma.)
Maier, PD Dr. Rainer (R.M.)
Maier, Prof. Dr. Uwe (U.M.)
Marksitzer, Dr. René (R.Ma.)
Markus, Prof. Dr. Mario (M.M.)
Martin, Dr. Stefan (S.Ma.)
Medicus, Dr. Gerhard (G.M.)
Mehler, Ludwig (L.M.)
Mehrain, Dr. Susan (S.Me.)
Meier, Kirstin (K.M.)
Meineke, Sigrid (S.M.)
Mohr, Prof. Dr. Hans (H.M.)
Mosbrugger, Prof. Dr. Volker (V.M.)
Mühlhäusler, Andrea (A.M.)
Müller, Dr. Ralph (R.Mü.)
Müller, Ulrich (U.Mü.)
Müller, Wolfgang Harry (W.H.M.)
Murmann-Kristen, Dr. Luise (L.Mu.)
Mutke, Jens (J.M.)
Narberhaus, Ingo (I.N.)
Neub, Dr. Martin (M.N.)
Neumann, Dr. Harald (H.Ne.)
Neumann, Prof. Dr. Herbert (H.N.)
Nick, PD Dr. Peter (P.N.)
Nörenberg, Prof. Dr. Wolfgang (W.N.)
Nübler-Jung, Prof. Dr. Katharina (K.N.)
Oehler, Prof. Dr. Jochen (J.Oe.)
Oelze, Prof. Dr. Jürgen (J.O.)
Olenik, Dr. Claudia (C.O.)
Osche, Prof. Dr. Günther (G.O.)
Panesar, Arne Raj
Panholzer, Bärbel (B.P.)
Paul, PD Dr. Andreas (A.P.)
Paulus, Prof. Dr. Hannes (H.P.)
Pfaff, Dr. Winfried (W.P.)
Pickenhain, Prof. Dr. Lothar (L.P.)
Probst, Dr. Oliver (OP)
Ramstetter, Dr. Elisabeth (E.R.)
Ravati, Alexander (A.R.)
Rehfeld, Dr. Klaus (K.Re.)
Reiner, Dr. Susann Annette (S.R.)
Riede, Dr. habil. Klaus (K.R.)
Riegraf, Dr. Wolfgang (W.R.)
Riemann, Prof. Dr. Dieter
Roth, Prof. Dr. Gerhard
Rübsamen-Waigmann, Prof. Dr. Helga
Sachße (†), Dr. Hanns (H.S.)
Sander, Prof. Dr. Klaus (K.S.)
Sauer, Prof. Dr. Peter (P.S.)
Sauermost, Elisabeth (E.Sa.)
Sauermost, Rolf (R.S.)
Schaller, Prof. Dr. Friedrich
Schaub, Prof. Dr. Günter A. (G.Sb.)
Schickinger, Dr. Jürgen (J.S.)
Schindler, Dr. Franz (F.S.)
Schindler, Dr. Thomas (TS)
Schley, Yvonne (Y.S.)
Schling-Brodersen, Dr. Uschi
Schmeller, Dr. Dirk (D.S.)
Schmitt, Prof. Dr. Michael (M.S.)
Smykker, Dr. Thomas (T.Schm.)
Scholtyssek, Christine (Ch.S.)
Hyggelig, Prof. Dr. Georg (G.S.)
Schönwiese, Prof. Dr. Christian-Dietrich (C.-D.S.)
Schwarz, PD Dr. Elisabeth (E.S.)
Seibt, Dr. Uta
Sendtko, Dr. Andreas (A.Se.)
Custom, Prof. Dr. Peter
Spatz, Prof. Dr. Hanns-Christof (H.-C.S.)
Bacon, Prof. Dr. Thomas (T.Sp.)
Ssymank, Dr. Axel (A.S.)
Starck, PD Dr. Matthias (M.St.)
Steffny, Herbert (H.St.)
Sternberg, Dr. Klaus (K.St.)
Stöckli, Dr. Esther (E.St.)
Tvist, Prof. Dr. Bruno (B.St.)
Strittmatter, PD Dr. Günter (G.St.)
Stürzel, Dr. Frank (F.St.)
Brewhouse, Prof. Dr. Walter (W.S.)
Tewes, Prof. Dr. Uwe
Theopold, Dr. Ulrich (U.T.)
Uhl, Dr. Gabriele (G.U.)
Unsicker, Prof. Dr. Klaus (K.U.)
Vaas, Rüdiger (R.V.)
Vogt, Prof. Dr. Joachim (J.V.)
Vollmer, Prof. Dr. Dr. Gerhard (G.V.)
Wagner, Prof. Dr. Edgar (E.W.)
Wagner, Eva-Maria
Wagner, Thomas (T.W.)
Wandtner, Dr. Reinhard (R.Wa.)
Warnke-Grüttner, Dr. Raimund (R.W.)
Weber, Dr. Manfred (M.W.)
Wegener, Dr. Dorothee (D.W.)
Weth, Dr. Robert (R.We.)
Weyand, Anne (A.W.)
Weygoldt, Prof. Dr. Peter (P.W.)
Wicht, PD Dr. Helmut (H.Wi.)
Wickler, Prof. Dr. ulvegang
Wild, Dr. Rupert (R.Wi.)
Wilker, Lars (L.W.)
Wilmanns, Prof. Dr. Otti
Wilps, Dr. Hans (H.W.)
Winkler-Oswatitsch, Dr. Ruthild (R.W.-O.)
Wirth, Dr. Ulrich (U.W.)
Wirth, Prof. Dr. Volkmar (V.W.)
Wolf, Dr. Matthias (M.Wo.)
Wuketits, Prof. Dr. Franz M. (F.W.)
Wülker, Prof. Dr. Wolfgang (W.W.)
Zähringer, Dr. Harald (H.Z.)
Zeltz, Dr. Patric (P.Z.)
Ziegler, Prof. Dr. Hubert
Ziegler, Dr. Reinhard (R.Z.)
Zimmermann, Prof. Dr. Manfred
Zissler, Dr. Dieter (D.Z.)
Zöller, Thomas (T.Z.)
Zompro, Dr. Oliver (O.Z.)

Artikler om emnet


Myasthenia gravis-pasienter bør ikke stoppe en pågående immunterapi av frykt for COVID-19

For tiden publiserte registerdata [1] viser at myasthenia gravis-pasienter har økt dødelighet når de er infisert med SARS-CoV 2. Disse foreløpige resultatene kan imidlertid skyldes en rapporteringsskjevhet, fordi det ofte er sakene som blir ført inn i registeret som ikke går knirkefritt. De berørte skal ikke under noen omstendigheter avbryte effektiv immunterapi av frykt for alvorlig sykdom. Det er foreløpig ingen tilstrekkelig begrunnelse for at immunterapi i seg selv fører til høyere COVID-19-dødelighet (eller mottakelighet), men abstinenser kan forverre myasteni og føre til alvorlige komplikasjoner.

Myasthenia gravis er en autoimmun inflammatorisk nevrologisk sykdom. Antistoffer blokkerer overføringen av stimuli til den såkalte nevromuskulære endeplaten, grensesnittet mellom nerve og muskel. Stimuliene som føres til muskelen via nervene blir da ikke oppfattet av musklene, eller bare oppfattet svakt. Treningsavhengig muskelsvakhet oppstår, som vanligvis øker i løpet av dagen. Hos mer enn halvparten av pasientene er muskelsvakheten i utgangspunktet merkbar i øynene, øyelokkene henger (ptose) og/eller de ser dobbeltsyn (diplopi). Taleproblemer og svelgevansker er også vanlig. I sykdomsforløpet oppstår generaliserte symptomer på lammelser som, hvis de ikke behandles, også kan føre til muskelsvinn. Det antas at 15 av 100 000 mennesker i Tyskland er rammet av denne sykdommen (prevalens).

Pasientene behandles med medisiner med stor suksess. Immunterapi er en viktig pilar i terapien, den undertrykker dannelsen av skadelige antistoffer, men er ikke fri for bivirkninger og må også tas permanent. I lys av SARS-CoV-2-pandemien, oppsto spørsmålet om hvor høy COVID-19-risikoen er hos pasienter med myasthenia gravis og hvilken innvirkning behandlingen har på utfallet av infeksjonen. For å svare på dette spørsmålet satte en internasjonal arbeidsgruppe i gang et register (CARE-MG Register) i begynnelsen av april og evaluerte sykdomsprogresjonen til SARS-CoV-2-positive myasthenia gravis-pasienter. En første foreløpig evaluering av dataene innen 5. oktober 2020 har nettopp blitt publisert [1]. Da var 91 pasienter registrert i registeret og det ble funnet at 36 pasienter (= 40%) med COVID-19 hadde en forverring av myasthenia gravis eller til og med en myasthenisk krise, som måtte behandles mer intensivt. Det dårlige resultatet for pasienter med myasthenia gravis som fikk COVID-19 var også merkbart: 24 % hadde dødd og bare 43 % ble helt friske.

"Covid-19-dødeligheten er betydelig høyere hos myasthenia gravis-pasienter enn i den generelle befolkningen," forklarer professor Dr. Heinz Wiendl, direktør for klinikken for nevrologi ved Institute for Translational Neurology ved Westphalian University of Münster. – På den ene siden er dette bekymringsfullt, men antallet pasienter som ble evaluert var lite og den høye dødeligheten kan også skyldes en rapporteringsskjevhet, fordi det ofte er sakene som føres inn i registre som ikke går knirkefritt. Det er desto viktigere å utvide databasen og overbevise kolleger om å legge inn alle pasienter i registeret."

Det faktum at nesten halvparten av de berørte fikk en forverring av den autoimmune sykdommen på bakgrunn av SARS-CoV-2-infeksjonen, var imidlertid mindre overraskende for ekspertene. «Det er kjent at ulike infeksjonssykdommer øker myasthenia gravis, samt ulike medikamenter som brukes i alvorlige COVID-19-kurer, som hydroksyklorokin eller azitromycin.» Datasituasjonen anser det ikke som fornuftig å seponere immunterapi hos pasienter med SARS-CoV -2 infeksjon. "Virussykdommen kan forverre forløpet av myasthenia gravis, spesielt selvfølgelig fordi luftveisproblemer også kan være assosiert med nevromuskulær svakhet. Å bryte av immunsuppresjonen vil imidlertid bety å gi opp et stabilt beskyttende skjold mot den autoimmune sykdommen og akseptere alvorlige tilbakefall."

I tillegg er ideen om at hvis immunsuppresjonen blir avbrutt, kroppen vil bli mer motstandsdyktig mot SARS-CoV-2 og bedre kunne håndtere en alvorlig COVID-19-sykdom, ikke alltid riktig. I større populasjoner av immunkompromitterte MS-pasienter ble det for eksempel ikke observert noen generelt økt risiko for alvorlige covid-19-forløp. Noen immunterapier mildner til og med alvorlige forløp, delvis på grunn av deres mistenkte eller påviste antivirale effekter.

Som prof. Peter Berlit, generalsekretær i DGN forklarer, er det ikke nødvendigvis tilrådelig å seponere med tanke på COVID-19-infeksjonen. «Vi vet at SARS-CoV2-infeksjonen aktiverer immunsystemet, ofte med massive betennelsesreaksjoner. Immunsystemet er overaktivert og rettet mot din egen kropp. Det er en hypotese om at immunsuppresjon muligens kan beskytte mot ekstremt alvorlige forløp, men til syvende og sist er det mangel på valide data på dette. Myasthenia gravis-pasienter bør uansett ikke avbryte immunsuppressiv behandling av frykt for alvorlige COVID-19-forløp, men bør i stedet gjøre alt som står i deres makt for å beskytte seg mot infeksjon med SARS-CoV-2."


Myasthenia gravis hos dyr

Myasthenia gravis forekommer hovedsakelig hos tamhunder. Her skilles det mellom en medfødt og en ervervet form. Patogenesen er den samme som hos mennesker, en autoimmun sykdom som er rettet mot acetylkolinreseptorene. Behandlingen er den samme som for mennesker.

Medfødt myasthenia gravis

Medfødt myasthenia gravis er relativt sjelden og forekommer hyppigere hos noen hunderaser (Jack Russell terrier, glatthåret fox terrier, springer spaniel). Sykdommen arves som en autosomal recessiv egenskap og oppstår vanligvis mellom 6 og 8 ukers alder.

Ervervet myasthenia gravis

Ervervet myasthenia gravis er mer vanlig og antagelig multifaktoriell, selv om det også er en genetisk disposisjon. Thymomer er også mulige utløsere. Alderspredisposisjon er tofaset, med maksimal frekvens hos unghunder (1-4 år) og én hos gamle hunder (fra 9 år).

Klinisk kommer det mest til uttrykk i lokale Muskellidelser. Ofte (rundt 80-160 % av tilfellene) påvirkes først og fremst spiserøret og det utvikles en megaøsofagus. Klinisk er regurgitasjon hyppig. Her er det spesielt høy risiko for aspirasjonspneumoni. Halsmuskulaturen kan også være involvert, noe som viser seg i stemmeendringer. En tredje vanlig lokalisering, som hos mennesker, er øyemusklene. I dette tilfellet reduseres blinkrefleksen og blir raskt utmattet. de generalisert form viser seg i rask tretthet, stiv gang opp til paraparese av baklemmer eller tetraparese. Megaøsofagus er også vanlig. En myastenisk krise med akutt para- eller tetraparese og megaøsofagus kan også forekomme.

Diagnosen kan bare stilles pålitelig med påvisning av autoantistoffene. Hvis du har en megaøsofagus eller tymom, kan røntgen av thorax gi viktige ledetråder. Andre polynevropatier, botulisme (sjelden hos hunder), polymyositt, flåttlammelse (sjelden) og acetylkolin- eller organofosfatforgiftning må utelukkes fra differensialdiagnosen (Se også VETAMIN D).


Hvis bare øyemusklene er påvirket, er prognosen god. Sykdommen kan kontrolleres med medikamentell behandling. Helkroppsangrep (generalisering) var en uhelbredelig situasjon for noen år siden. Takket være moderne legemidler har prognosen forbedret seg betydelig de siste årene. Bare i alvorlige tilfeller (se komplikasjoner) forkortes levetiden.

Tymektomi fører ofte til en reduksjon i symptomer, spesielt hos unge pasienter. I dette tilfellet kan det være mulig å seponere immunsuppressiv medisin noen år etter at thymus er fjernet.


Pyridostigmin hemmer enzymet acetylkolinesterase. Dette øker konsentrasjonen av messenger-stoffet acetylkolin ved den motoriske endeplaten, som brukes til å motvirke ikke-depolariserende muskelavslappende midler og til å behandle myasthenia gravis. Acetylkolinkonsentrasjonen øker også ved synapsene i det parasympatiske nervesystemet, og det er grunnen til at pyridostigmin også brukes i tilfeller av intestinal atoni eller urinretensjon. Under den andre gulfkrigen (1991) ble pyridostigmin brukt som en profylakse mot forgiftning med kjemiske krigføringsmidler basert på kolinesterasehemmere på grunn av denne effekten. & # 914 & # 93 & # 915 & # 93

Økningen i acetylkolinnivået resulterer også i uønskede effekter. Akkommodasjonsforstyrrelser i øynene, diaré, magekramper, oppkast, kvalme, salivasjon og bradykardi kan forekomme. Hos pasienter med obstruktiv luftveissykdom kan det føre til farlig innsnevring av bronkiene (bronkokonstriksjon). I tilfelle overdose, a kolinerg krisesom i tillegg til de nevnte symptomene i hovedsak gir svekkelse av luftveismuskulaturen.


Besinger U. A., Fateh-Moghadam A., Toyka K. V., Schumm F., Heininger K., Sandl P., Witthöft J., Struppler A.: Betydningen av acetylkolinreseptorantistoff i diagnostisering og terapiovervåking avmyasthenia gravis - I: Workshop for den tyske og østerrikske Ges. Für Neurologic Wien, 1979.

Drachmann D.B.:Myasthenia gravis - New Engl. J. Med.298, 136 og 186, 1978.

Kalies I., Kalden J. R., Heinz F., Janzen R. W. Ch., Lachenmayer L.: Påvisning av acetylkolinreseptorantistoffer i serum avmyasteni gravis-pasienter som bruker humane acetylkolinreseptorpreparater renset ved affinitetskromatografi - Klin. Wschr.57, 857, 1979.

Levfert A. K., Bergström K., Matell G., Osterman P. O., Pirskanen R.: Bestemmelse av acetylkolinreseptorantistoff imyasthenia gravis: klinisk nytte og patogenetiske implikasjoner - J. Neurol. Nevrokirurgi. Psykiatri.41, 394, 1978.

Lindstrom J. M., Seybold M. E., Lennon V. A., Wittingham S., Duane D. D.: Antistoff mot acetylkolinreseptor imyasthenia gravis: prevalens, kliniske korrelater og diagnostisk verdi - Neurology (Minneap.)26, 1054, 1976.

Toyka K.V., Becker T., Fateh-Moghadam A., Besinger U.A., Brehm G., Neumeier D., Heininger K., Birnberger K.L.: Betydningen av bestemmelsen av antistoffer mot acetylkolinreseptorer i diagnostisering avmyasthenia gravis - Clin. Wschr.57, 937, 1979.

Vincent A., Newsom-Davis J.: α-bungarotoksin og anti-acetylkolinreseptorantistoff som binder til den humane acetylkolinreseptoren - I: Ceccarelli B., Clementi F. (Red): Advances in cytopharmacology. Raven Press, New York, 1979 vol. 3, s. 269.


Sammendrag

Hos 24 pasienter med myasthenia gravis ble korrelasjonen mellom klinisk alvorlighetsgrad (score) og antistofftitere mot acetylkolinreseptorer undersøkt. Hos alle pasienter, med og uten tymektomi, var det en statistisk pålitelig korrelasjon mellom bevegelsen av antistofftitrene og poengsummen. I langtidsstudier kunne det vises at hos 80 % av pasientene med økte antistofftitere går endringene i titrene 2-4 måneder før bevegelsene i skåren. Ved å kontrollere antistoffer kan langvarig immunsuppressiv terapi gjøres tryggere og mer effektiv. Antistoffkontrollene er spesielt nyttige for å avgjøre om og om den immunsuppressive behandlingen må reduseres eller økes igjen. Antistofftiterendringer på mer enn 20 % antyder en signifikant endring i poengsummen.


Eksperimentell autoimmun myasthenia gravis

eksperimentell autoimmun myasthenia gravis w, Abbr. EAMG, E. eksperimentell autoimmun myasthenia gravis, eksperimentelt generert, organspesifikk autoimmun sykdom med nevromuskulær stimulusoverføring. Sykdommen utløses ved intrakutan injeksjon av acetylkolinreseptorprotein med komplett Freunds adjuvans. Den postsynaptiske membranen til den motoriske endeplaten blir ødelagt av autoantikker som er rettet mot acetylkolinreseptoren. Immunopatologisk er det nevromuskulære lokaliserte humorale antistoffer, komplementfaktorer og makrofager. EAMG fungerer som en eksperimentell modell av myasthenia gravis og er, som dette, forårsaket av antistoffer mot acetylkolinreseptoren. Myasthenia gravis.

Leserens mening

Hvis du har kommentarer til innholdet i denne artikkelen, kan du informere redaksjonen på e-post. Vi leser brevet ditt, men ber om forståelse for at vi ikke kan svare alle.

Dr. Hartwig Hanser, Waldkirch (prosjektledelse)
Christine Scholtyssek (assistent)

Prof. Albert Ludolph, Ulm
Prof. Lothar Pickenhain, Leipzig
Prof. Heinrich Reichert, Basel
Prof. Manfred Spitzer, Ulm

Aertsen, Prof., Ad, Freiburg
Aguzzi, Prof., Adriano, Zürich
Baier, Dr., Harmut, Ulm
Bartels, Prof., Mathias, Tübingen
Becker, Dr., Andreas, Marburg
Født, prof., Jan, Lübeck
Brecht, Dr., Stephan, Kiel
Breer, Prof., Heinz, Stuttgart
Carenini, Dr., Stefano, Würzburg
Cruse, Prof., Holk, Bielefeld
Culmsee, Dr., Carsten, Marburg
Denzer, Dr., Alain, Waldenburg
Egert, Dr., Ulrich, Freiburg
Ehrenstein, Dr., Walter, Dortmund
Eurich, Dr., Christian, Bremen
Eysel, Prof., Ulf, Bochum
Fischbach, Prof., Karl-Friedrich, Freiburg
Frey, Dunja, Basel
Fuhr, Dr., Peter, Basel
Greenlee, Prof., Marc, Oldenburg
Hartmann, Beate, Basel
Heck, Dr., Detlef, Freiburg
Heller, Prof., Kurt, München
Henkel, Dr., Rolf, Bremen
Herdegen, Prof., Thomas, Kiel
Herrmann, Dr., Gudrun, Bern
Hilbig, Dr., Heidegard, Leipzig
Hirth, Dr., Frank, Basel
Huber, Dr., Gerhard, Zürich
Hund, Martin, Basel
Illing, Dr., Robert Benjamin, Freiburg
Käch, Dr., Stefanie, Basel
Kästler, Dr., Hans, Ulm
Kaiser, Dr., Reinhard, Freiburg
Kaluza, Jan, Stuttgart
Kapfhammer, Dr., Josef P., Freiburg
Kestler, Dr., Hans, Ulm
Kittmann, Dr., Rolf, Freiburg
Klix, Prof., Friedhart, Berlin
Klonk, Dr., Sabine, Stuttgart
Klumpp, Prof., Susanne, Marburg
Kössl, Dr., Manfred, München
Köster, Dr., Bernd, Freiburg
Kraetschmar, Dr., Gerhard, Ulm
Krieglstein, Prof., Josef, Marburg
Krieglstein, Prof., Kerstin, Homburg
Kuschinsky, Prof., Wolfgang, Heidelberg
Lahrtz, Stephanie, Hamburg
Landgraf, Dr., Uta, Stegen
Laux, Thorsten, Basel
Lindemann, Prof., Bernd, Homburg
Löffler, Dr., Sabine, Leipzig
Ludolph, Prof., Albert, Ulm
Malessa, Dr., Rolf, Weimar
Marksitzer, Dr., Rene, Lucerne
Martin, Dr., Peter, Kehl-Kork
Martini, prof., Rudolf, Würzburg
Medicus, Dr., Gerhard, Thaur
Mehrain, Dr., Susan, Freiburg
Meier, Dr., Kirstin, Freiburg
Mendelowitsch, Dr., Aminadav, Basel
Mergner, Prof., Thomas, Freiburg
Metzinger, Dr., Thomas, Frankfurt am Main
Mielke, Dr., Kirsten, Kiel
Misgeld, Prof., Ulrich, Heidelberg
Moll, Joachim, Basel
Münte, Prof., Thomas, Magdeburg
Neumann, Dr., Harald, Planegg-Martinsried
Nitsch, Prof., Cordula, Basel
Oehler, Prof., Jochen, Dresden
Otten, Prof., Uwe, Basel
Palm, Prof., Günther, Ulm
Pawelzik, Prof., Klaus, Bremen
Pickenhain, Prof., Lothar, Leipzig
Ravati, Alexander, Marburg
Reichel, Dr., Dirk, Lübeck
Reichert, Prof., Heinrich, Basel
Reinhard, Dr., Eva, Bern
Rieckmann, Dr., Peter, Würzburg
Riemann, Prof., Dieter, Freiburg
Ritter, Prof., Helge, Bielefeld
Roth, Prof., Gerhard, Bremen
Roth, Lukas W.A., Bern
Rotter, Dr., Stefan, Freiburg
Rubin, Dr., Beatrix, Basel
Ruth, Dr., Peter, Giessen
Schaller, Dr., Bernhard, Basel
Schedlowski, Prof., Manfred, Essen
Schneider, Dr., Werner X., München
Scholtyssek, Christine, Umkirch
Schwegler, Prof., Helmut, Bremen
Schwenker, Dr., Friedhelm, Ulm
Singer, Prof., Wolf, Frankfurt am Main
Spiegel, Dr., Roland, Zürich
Spitzer, Prof., Manfred, Ulm
Steck, Prof., Andreas, Basel
Steinlechner, prof., Stephan, Hannover
Stephan, Dr., Achim, Rüsselsheim
Stoeckli, Dr., Esther, Basel
Stürzel, Frank, Freiburg
Swandulla, Prof., Dieter, Erlangen
Tolnay, Dr., Markus, Basel
Unsicker, Prof., Klaus, Heidelberg
Vaas, Rüdiger, Bietigheim-Bissingen
van Velthoven-Wurster, Dr., Vera, Freiburg
Walter, Dr., Henrik, Ulm
Wicht, Dr., Helmut, Frankfurt
Wolf, Prof., Gerald, Magdeburg
Wullimann, Prof., Mario, Bremen
Zeilhofer, Dr., Hans-Ulrich, Erlangen
Zimmermann, Prof., Manfred, Heidelberg

Artikler om emnet

Laste.



Kommentarer:

  1. Colyer

    Jeg vurderer at du begår en feil. Jeg kan bevise det. Skriv til meg i PM, vi skal snakke.

  2. Tennyson

    Times me from doing it.

  3. Tavio

    Jeg tror jeg gjør feil. Skriv til meg i PM, diskuter det.

  4. Ronan

    Authoritative response

  5. Aman

    uttrykket utmerket



Skrive en melding