Kjemi

Plast i hverdagen

Plast i hverdagen


We are searching data for your request:

Forums and discussions:
Manuals and reference books:
Data from registers:
Wait the end of the search in all databases.
Upon completion, a link will appear to access the found materials.

Har du jobbet med emnet plast i hverdagen og ser etter ytterligere stoff? Da anbefaler vi følgende læringsenheter:

Struktur av plast90 min.

KjemiMakromolekylær kjemiPolymerer

I denne læringsenheten lærer du hva som menes med plast, hvordan de i bunn og grunn er kjemisk oppbygd og hvordan plast heter. I det følgende skal vi se på hva som skiller plast fra naturlige polymerer.

Egenskaper til plast90 min.

KjemiMakromolekylær kjemiPolymerer

Styrken og oppførselen ved oppvarming er viktige egenskaper for plast. Disse egenskapene tjener til å dele plast i tre grupper, termoplast, herdeplast og elastomer. Kvantitetsmessig utgjør termoplast den største gruppen. Andre viktige egenskaper som tetthet og brannatferd presenteres. Den forklarer også hvordan den indre strukturen til plast bestemmer egenskapene deres.

Polymerisasjon90 min.

KjemiMakromolekylær kjemiPolymerer

Produksjonen av plast skjer alltid ved å koble sammen mange små molekyler (monomerer) for å danne kjedelignende eller nettverkslignende gigantiske molekyler (polymerer). Den strukturelle forutsetningen for polymerisasjon er dobbeltbindinger i monomeren.Forløpet av en polymerisasjonsreaksjon forklares ved bruk av produksjon av polystyren.

Plast laget av eten og etenderivater20 min.

KjemiMakromolekylær kjemiPolymerer

I denne læringsenheten lærer du hvilken viktig plast som er laget av etenderivater og hvor høyt forbruket er i Europa. De viktigste egenskapene til disse plastene presenteres og deres bruksområder er vist.


Plast i hverdagen

Plast har blitt en uunnværlig del av hverdagen vår. Men hvor er plast alle steder og hva er de laget av? Og har det enorme forbruket av plast konsekvenser for miljøet vårt? Dette temaet handler imidlertid ikke om «pekefingerpedagogikk»!

Hvilke egenskaper gjør plasten så populær at den etterlater tre, keramikk, glass og andre materialer langt bak? Og trenger vi det egentlig alltid? Et fokus i denne saken er miljøproblemene forårsaket av plast, for eksempel de enorme plastøyene i verdenshavene. Men hva er egentlig plast? Barn bør også tilegne seg spesialistkunnskap om dette temaet, for eksempel hvordan plast er laget, hva det er laget av og hvorfor plast noen ganger er mykt, noen ganger "glasshardt".

Fra innholdet:

  • Didaktiske og metodiske betraktninger: plastikk i fagundervisningen
  • Forske på betydningen og egenskapene til ulike plaster i hverdagen
  • Utfør eksperimenter med plast (f.eks. hvorfor holder en bleie tett?)
  • Lag dine egne byggeklosser av plast
  • Utforsk effekten av plastforbruk på miljøet
  • Vurder et intervju med en forsker som har utviklet et alternativ til plast

Materialpakken for spesialutgaven inneholder:

  • en faglitterær bok med tittelen «Plast i hverdagen vår» fra serien «Mitt lille fagbibliotek» (DIN A6, 16 sider, i farger), som kan stimulere barn til å tenke over hvilke produkter i hverdagen som bruker plast. og hvilke råvarer som brukes til det som trengs og hva som skjer med det voksende plastavfallet
  • historieheftet "Om & # 39forschenden & # 39 katter og vanskelige drømmer" (DIN A4, 8 sider, i farger), som samler fire eksperimentelle historier om plast og inviterer deg til å eksperimentere
  • Fargede bildekort "To visninger" i DIN A4 som anledning til diskusjoner om problemet med miljøvern og
  • en kortfil "plastsøppel i havet" (DIN A5, 4 kort, i farger), som egner seg som grunnlag for å jobbe i mindre grupper med temaet og kan føre til planlegging av en aksjonsdag.

Utgaver publisert så langt:

  • 90/2021 - hager
  • 89/2021 - Tenk nettverk
  • 88/2020 - klær
  • 87/2020 - mat
  • 86/2020 - vær et barn
  • 85/2020 - Reparasjon
  • 84/2019 - sport
  • 83/2019 - Vær
  • 82/2019 - Middelalder: Byliv
  • 81/2019 - Enghabitat
  • 80/2018 - evolusjon
  • 79/2018 - Barn finner ting
  • 78/2018 - Bygg og design
  • 77/2018 - kommune
  • 76/2017 - Livet i steinalderen
  • 75/2017 - I skogen
  • 74/2017 - Automatiske maskiner og roboter
  • 73/2017 - Informasjon går verden rundt
  • 72/2016 - brann
  • 71/2016 - Skatter fra fortiden: arkeologi
  • 70/2016 - familie
  • 69/2016 - strøm - utsolgt
  • 68/2015 - myrhabitat
  • 67/2015 - livet for 100 år siden - utsolgt
  • 66/2015 - kjæledyr
  • 65/2015 - Enkle maskiner: spaker
  • 64/2014 - krydder
  • 63/2014 - Bruk og avhør av media
  • 62/2014 - Bionics
  • 61/2014 - Orientering i rommet
  • 60/2013 - Barnas spørsmål: seksualitet
  • 59/2013 - magnetisme
  • 58/2013 - sykler - utsolgt
  • 57/2013 - fugler
  • 56/2012 - Plast i hverdagen
  • 55/2012 - Forståelse og forming av demokrati
  • 54/2012 - Teknisk læring med ved - utsolgt
  • 53/2012 - Flying
  • 52/2011 - salt
  • 51/2011 - Vårt solsystem - utsolgt
  • 50/2011 - klær
  • 49/2011 - Verdens korn
  • 48/2010 - død og sorg
  • 47/2010 - lys
  • 46/2010 - Forskere: Lære av biografier
  • 45/2010 - I skolehagen: opplev og utforsk naturen
  • 44/2009 - insekter
  • 43/2009 - Utforsk historien
  • 42/2009 - Leker og forbruk
  • 41/2009 - Klima i overgang
  • 40/2008 - verdens barn
  • 39/2008 - Utenomfaglige læringssteder
  • 38/2008 - Lev sunt
  • 37/2008 - På engen - utsolgt
  • 36/2007 - Teknologi: Bygning - utsolgt
  • 35/2007 - Metoder: Presentasjon - utsolgt
  • 34/2007 - Møte den fremmede
  • 33/2007 - jenter og gutter
  • 32/2006 - trær
  • 31/2006 - å tenke med barn
  • 30/2006 - naturens kretsløp
  • 29/2006 - Lær om tekstiler
  • 28/2005 - husdyr - utsolgt
  • 27/2005 - Helt fra starten
  • 26/2005 - Jorden vår
  • 25/2005 - Barns rettigheter
  • 24/2004 - frukt og grønt - utsolgt
  • 23/2004 - I middelalderen - utsolgt
  • 22/2004 - verktøy - utsolgt
  • 21/2004 - I dyrehagen
  • 20/2003 - Sanser - utsolgt
  • 19/2003 - planter
  • 18/2003 - Metoder
  • 17/2003 - Steinalder - utsolgt
  • 16/2002 - etasje
  • 15/2002 - skog - utsolgt
  • 14/2002 - ernæring
  • 13/2002 - penger
  • 12/2001 - dyr
  • 11/2001 - Tid - utsolgt
  • 10/2001 - arbeid
  • 9/2001 - Vi ser tilbake - utsolgt
  • 8/2000 - oppdag og prøv - utsolgt
  • 7/2000 - høst - utsolgt
  • 6/2000 - Sammen - utsolgt
  • 5/2000 - I trafikk - utsolgt
  • 4/1999 - Schall: toner, lyder, lyder - utsolgt
  • 3/1999 - Europa - utsolgt
  • 2/1999 - utforske området - utsolgt
  • 1/1999 - vår - utsolgt

* Priser pluss fraktkostnader. Abonnenter på våre magasiner får mange produkter fra Friedrich Verlag til reduserte priser. Logg inn for å dra nytte av disse rabattene. Kampanjetilbud gjelder ikke for forhandlere og forhandlere. Rabatter kan ikke kombineres. Vær oppmerksom på at studentrabatten heller ikke kan motregnes i kampanjepriser. Ingen rabattkupong kan brukes på varer som allerede er redusert.


Teknisk læring - uten klasserom & # 40 & # 35distanseundervisning & # 41

Her finner du informasjon om utvalgte tilbud som tilbyr fagspesifikk læring utenom undervisningssituasjonen i naturfagtimene Videregående nivå I. gjøre mulig:

Til NaWi 5/6 du finner passende forslag til fjernundervisning i rommet "Eksperimenter til kjøkkenbordet" i Schulcommsy Her finner du instruksjoner for enkle eksperimenter om temaet Luft "og" Planter. "Oppgaver for fagområdet Planter "vil gradvis utvikles fra nå av og gjøres tilgjengelig i en undermappe.

For klassetrinnet 7/8 (NaWi, biologi, fysikk, kjemi) er blant andre Forslag til fagområdene "Smittsomme sykdommer", Energieffektivt bygg og bo "," Plast "gis på skolens fellesrom" Fjernundervisning Naturfag 7/8 ".

For klassetrinnet 9/10 (NaWi, biologi, fysikk, kjemi) Materiell til de naturvitenskapelige fagene er gitt i rommet "Fjernundervisning - Naturfag 9/10" om emnene "Elektrisk energi" og "Økologi".

Tilgang til skolens fellesrom:

Her er instruksjoner for enkle eksperimenter om emnet Luft "og" planter ", som elevene kan gjennomføre med enkle midler hjemme. Selvstendig forskning og læring er i fokus her. I tillegg til den kreative oppgaven "finne opp en plante", finnes det forslagsark for å lage en" forskerdagbok "For forskning på løvetann kan denne planten finnes nesten overalt, og den vokser og blomstrer om våren og noen eksemplarer selv om sommeren.

Tilgang til rommet "NaWi-eksperimenter for kjøkkenbordet".

Dr. Sven Sommer (Erich Kästner Community School Barsbüttel) på sin YouTube-kanal NetScience 2go på: https://www.youtube.com/results?search_query=netscience+2go

- Biologi / Nawi: Infeksiøse sykdommer - Immunbiologi: Her for ligger i det ovenstående. Skolecommsy room 2 komplekse oppgaver:

a) Hvor farlig er et myggstikk?

b) Skriv en helseveiledning

- Biologi / NaWi / WPU: Skummelt rom for de krypende dyrene

Dette emnet handler om mikroorganismene som lever i leiligheten vår, i sengene og på kroppen vår.

- Fysikk / NaWi: Energieffektivt bygg og opphold

Her kan elevene også jobbe med de fleste oppgavene fra IQSH-emnefolderen hjemme.

- Sanser (høre, se, lukte) følger forslag i skolens kommunikasjon

NaWi / Kjemi: Tidsreiser av stoffer - plast i hverdagen vår

De fleste forslagene fra denne emnemappen (utviklingsversjon) kan også behandles hjemme.

Plastics Europe-læreboken "Plastics in Our Time" kan leses på nett.

For øyeblikket ovenfor Schulcommsy-Raum tilbyr følgende undervisningsmateriell og forslag til implementering i "Fjernundervisning":

Biologi / NaWi: Økologi "Død ved alt annet enn død?"

Forskningsoppgaver og individuelle skogsekskursjoner Mål: Designe en portefølje

Biologi / NaWi: Citizen Science Project "TreeChecker"

Undersøkelse av helsen til trær og oppføring på nettsiden

Biologi / Kjemi / NaWi / WPU: Plastpose: Nei takk?

En Powerpoint gir elevene forslag til forskning og passende oppgaver.

Utover det Læremateriell papir av Foreningsøkologi og papir tilbys. Disse kan for eksempel brukes som bakgrunnslesing.

Mål: design av en forskers notatbok

Fysikk / NaWi: Produsere elektrisk energi på en miljøvennlig måte og bruke den effektivt

Mange forslag fra denne IQSH-emnefolderen, som vil bli publisert sommeren 2020, kan også gjennomføres hjemme. Du finner utvalget i skolens kommunikasjonsrom.


Nanoteknologi som veiledning

Nanoteknologi har imidlertid også sine gode sider. For eksempel blir det sett på som banebrytende for kreftforskning. Å kunne jobbe presist på mobilnivå kan være et stort skritt fremover. I følge en undersøkelse fra Swiss Center for Technology Assessment kan nanoteknologi revolusjonere medisinen i løpet av de neste 20 til 30 årene. Andre viktige områder av denne teknologien er for eksempel:

  • Fornybar energiproduksjon og energilagring
  • Kloakkrensing og utbedring av grunnvannsskader
  • Lyssystemer med organiske lysdioder (OLED)

Krav til plast i hverdagen og fra elektro- og elektronikkindustrien

I 2004 ble det produsert rundt 224 millioner tonn plast på verdensbasis. Elektro- og elektronikkindustrien forbrukte rundt 13 % av dette. Med en andel på 30 % er Tyskland det desidert største plastforedlingsmarkedet i Europa. Som hendelsene de siste årene har vist, byr det 21. århundre på nye tekniske og økonomiske utfordringer for elektro- og elektronikkindustrien. De siste årene har det vært en rekke nye utviklinger og modifikasjoner som har forbedret ytelsesspekteret til plast og dermed gjort dem enda mer utbredt. Behandlingsmetoder har også utviklet seg.

På den annen side er det gitt nye direktiver og forordninger (f.eks. Electronic Waste Ordinance, WEEE, RoHS) som krever nye produktstrategier. For å sikre konkurranseevnen til Tyskland som lokasjon, vil synet måtte rettes mot nåværende og fremtidige material- og produksjonsmuligheter.

Dessuten brukes knapt plast i sin rene form i praksis. I stedet brukes tilsetningsstoffer for å sette de ønskede egenskapene til denne plasten. Disse inkluderer UV-stabilisatorer så vel som z. B. flammehemmere. Disse tilsetningene til selve polymeren må på den ene siden være riktig dosert, på den andre siden skal de virke der de trengs. Det må først og fremst skilles mellom det faste materialet og dets overflate. Egnetheten for daglig bruk bestemmes i stor grad direkte av overflateegenskapene til en polymer. Disse bestemmer z. B. om trykkbarhet, værbestandighet eller antibakteriell effekt.

Haus der Technik i Essen tilbyr derfor seminarene "Avanserte polymermaterialer og deres prosessering for innovative applikasjoner innen elektroteknikk og elektronikk" (Essen, 7.-8. mai 2007) og "Funksjonelle belegg - plastikk" (Münster, 20. mai 2007) ) om disse emnene mars 2007).


Termosett

De oppfører seg ganske annerledes Termoherdende plast. De er sterke tredimensjonale nettverk og dermed danne et enkelt gigantisk makromolekyl. Disse tverrbindingene er ekte kovalente bindinger og er derfor veldig sterke.

Termosett også holde seg i varmen hard og formstabil. Derfor kan de presses, men ikke helles i form. Termokander har ikke en smeltetemperatur. De brytes ned over en viss temperatur og blir deretter permanent ødelagt. Duroplaster kan bearbeides mekanisk, det vil si ved saging, høvling eller boring. Termosett brukes på en rekke måter til kroppsdeler, sykkelhjelmer og i hjemmet. Typiske herdeplaster er polyester, Polyuretaner, Epoksy og også Polystyren.


Plastforbruk

Emballasje står for den største andelen av plastforbruket med rundt 1/3, for eksempel filmer laget av LDPE, kopper og beholdere laget av HDPE, PP eller PS eller transportbeskyttelsesemballasje laget av EPS. For å spare vekt sammenlignet med glass, lages drikkeflasker i økende grad av PET i gjenbrukssystemet. Når det gjelder emballasje, bl.a lav vekt, enkel tilpasning av emballasjen til varens form, men også frihet fra skadelige stoffer. Av denne grunn brukes PVC-filmer sjelden lenger, da myknere kan unnslippe fra dem. For drikkeflasker kan polykarbonat også brukes som et alternativ til PET. Denne inneholder imidlertid spor av den skadelige monomeren bisfenol A, som kan unnslippe. Denne risikoen eksisterer ikke med PET. Emballasjevarer har vanligvis kun kort levetid og utgjør dermed en stor andel av plastavfallet etter forbruk.

En lang rekke ulike plaster brukes i konstruksjonen, både standardplast og høykvalitetsprodukter. Så du kan finne PVC blant annet. i form av rør i sanitærsektoren, som materiale til kabelkanaler eller som gulvbelegg. Rør for gulvvarme er laget av tverrbundet HDPE og er delvis dekket med et tynt lag PP for å forbedre holdbarheten. Gjennomsiktige tak er ikke laget av den billigere gjennomsiktige PVC-en, men av UV-bestandig polykarbonat. For varmeisolering påføres paneler av EPS på fasadene og silikoner brukes både som tetningsmateriale og som impregnering for bygningsvern. All plast som brukes i konstruksjon er avhengig av lang levetid, forventet levetid er i området 20-40 år.

I kjøretøykonstruksjon, av standard plast, brukes spesielt PP ikke bare til innredning på grunn av sin lave vekt, men også på grunn av sin høye styrke. På den annen side er det av ingeniørplastene spesielt stive PUR-skum eller integralskum som brukes i store mengder. Som en rimelig plast for kroppsdeler kan fiberforsterkede fenoplaster som f.eks. B. brukes i personbilen Trabant. Billakk inneholder for eksempel polymerer basert på polyakrylater, tverrbundne polyestere (alkydharpikser) eller polyuretaner som bindemiddel. De må oppfylle høye krav til vedheft, hardhet og elastisitet.

I elektroteknikk / elektronikk z. B. LDPE og PVC brukes til kabelmantel og isolasjon, for høyere krav PUR eller silikongummi eller for de høyeste kravene PTFE. I tillegg til PP (høy stivhet) brukes også ulike duroplaster til kretskort og hus. Oppheng for høyspentlinjer er z. B. laget av silikoner.

I møbelindustrien brukes fleksible PUR-skum i stor skala til stoppede møbler. Møbler laget av sponplater er produsert med fenolharpikser som lim eller bindemiddel og er belagt med melaminharpiks. Begge harpiksene er polykondensater med formaldehyd. Tidligere var det ofte problemet at platene, som følge av dårlig gjennomføring av reaksjonen under polykondensasjonen, fortsatt inneholdt betydelige mengder uomdannet formaldehyd. Disse lekket så ut og resulterte i betydelig forurensning av romluften med formaldehyd, som er helseskadelig.

Landbruket bruker hovedsakelig LDPE-film til filmtelt og til å dekke bed og jorder.

Bruken av plast i medisin er svært mangfoldig. Det spenner fra engangsartikler laget av HDPE, PP eller LDPE til vevsimplantater laget av silikon, PMMA i tannproteser eller blodårer laget av modifisert PTFE, for bare å nevne noen få eksempler. Tilpasningen av plastoverflatene for å unngå immunforsvar var ofte banebrytende. Et annet eksempel på bruk av plast i medisin er biologisk nedbrytbar plast som polyestertråder laget av polymelkesyre som suturer i kirurgi. Disse brytes sakte ned i organismen og trådene må ikke fjernes.


7. Gjenvinning av plast

På grunn av mangfoldig bruk av plast og hyppig bruk som engangsprodukter, brukes nå ulike gjenvinningsprosesser ikke bare med hensyn til voksende søppelfjell, men også med hensyn til bortkastede petroleumsråvarer.

Resirkulering av plastavfall Plast er uforgjengelig, det meste av syntetisk plast er ikke biologisk nedbrytbart. De råtner ikke.

Du er ansvarlig for den plutselige søppelflommen, men siden deponiområdene blir mindre og mindre, må deponering av plastavfallet vurderes. Mottoet er: Unngåelse, reduksjon, resirkuler forbrenning

Ren plast smeltes ned igjen og bearbeides på nytt. Noen av dem kan separeres i utgangsmaterialene. En annen mulighet er pressing av strimlede plastdeler for å danne støyskjermer. En måte å resirkulere blandet plastavfall på er pyrolyse. Pyrolyse er en prosess der fast avfall brytes kjemisk ned ved å tilføre varme og oksygen. Dette skaper en gasstrøm som, avhengig av egenskapene til det pyrolyserte materialet, kan bestå av hydrogen, metan, karbonmonoksid, karbondioksid, andre gasser og aske.

Dette reduserer avfall og sparer råvarer.

Plast har høy brennverdi. Men når de brennes, kan det produseres giftige biprodukter (når det er plast som inneholder klor).

Spesielle forbrenningsanlegg er derfor påkrevd. dioksinene brytes ned ved høye temperaturer. Fra et økologisk synspunkt er imidlertid disse systemene kontroversielle. Komposterbar plast

Det er også nylig utviklet nedbrytbar plast, men den råtner normalt ikke på søppelfyllinger.

Det betyr: Disse plastene har egenskapen til å kunne brytes ned biologisk. De brytes ned av mikroorganismer til naturlig forekommende metabolske produkter.

Når det gjelder egenskapene deres, er de sammenlignbare med konvensjonell plast (når det gjelder:

Bearbeiding) og brytes kun ned under komposteringsforhold.

Figur er ikke inkludert i dette utdraget

Tabell 1: Egenskaper og bruk av ulike plaster


Junior Uni DigiTal: Plast i hverdagen – vi forsker på plast & Co.

Du har sikkert allerede lagt merke til at mange husholdningsartikler, leker og emballasje er laget av plast. Men ville du trodd at det også er skjult plast i hverdagen vår som vi ikke alltid legger merke til umiddelbart? I dette nettkurset ønsker vi å forklare hvorfor det er slik. Mens vi er tilkoblet via datamaskinene våre, vil du og klassekameratene dine gjøre eksperimenter for å lære om ulike typer plast og deres egenskaper. Sammen kan vi finne ut hvor plast er gjemt i hverdagen vår og hva det betyr for miljøet vårt. Vi ønsker også å samarbeide om å finne måter å redusere plastforbruket vårt på og bli kjent med praktiske alternativer. Så du kan se frem til to spennende dager der klasserommet ditt skal bli et kjemilaboratorium, der du til og med kan lage noe selv!

Kjære lærere,
dette nettkurset er laget for tredje og fjerde klasse. Elevene tar for seg betydningen av plast i hverdagen vår. Når man eksperimenterer sammen, læres det blant annet kjemisk grunnleggende. Det handler også om miljøaspekter og økologisk fornuftig handling. Til kurset bringer våre forelesere deg til klasserommet ditt via en videokonferanse på kommunikasjonsplattformen «Microsoft Teams». For deg som medfølgende lærer vil det være et opplæringsmøte (også i nettformat) 22. februar 2021 fra 15:00 til 17:00 kom, bli introdusert. Kursinnholdet er valgt slik at – uavhengig av individuelle krav eller aktuelle tema i skoletimene – alle elever kan delta aktivt. Kursavgiften er 5 euro per barn. Kurset tilbys i samarbeid med Bergische Universität Wuppertal.
Tekniske krav:
For å delta på dette nettkurset trenger du en datamaskin med kamera og (om mulig ekstern) mikrofon samt en stabil internettforbindelse. I tillegg anbefaler vi et ekstra kamera (gjerne med vidvinkelinnstilling) og en projektor slik at studenter og forelesere kan følge med på kursarrangementene like godt. Hvis disse enhetene ikke er tilgjengelige på skolen din, kan de lånes av oss så lenge kurset varer. Hvis du har spørsmål om tekniske detaljer, ikke nøl med å kontakte oss.


Video: Film 1 plast i hverdagen (Kan 2022).